18. mai 2009

snø

Det snør. Hvite, myke, vakre snøfnugg. Krystaller i vare sjatteringer av hvitt og isblått. Lander mykt og stille på kaldt underlag. Oppå hverandre. Dekker stadig mer og mer.
Skarpe harde kanter som blir en slik duggmyk vakkerhet i kulde. Dun, mykt. Lokkende bløtt, lokker med løfter om silkemyk søvn. Drømmeløst og trygt.
Slåss mot en søvn jeg ikke vil ha. Men jeg er så trøtt nå.