4. juli 2009

Sannheten

Det er lenge siden sist nå. Har ikke orket. Det har vært så mye dritt, så jævlig mye dritt. Og så er dagene ikke laget for dritt. Må opp. Må jobbe. Må holde hus og barn iorden. Må stille opp. Må klare. Må smile. Må svare....fint, alt er kjempefint. Men alt er faen ikke fint.

Han lyver for meg. Hvor mye vet jeg ikke. Noe vet jeg. Noen ting vet jeg om før jeg spør. Og løgnene kommer kontant.

Noen ganger kommer det små drypp. Ting må ut. Klarer ikke holde alt.

"Ikke gråt mamma. Jeg skal være snill". Og jeg tørker tårene mens jeg forklarer at mamma bare slo foten sin, det er bare derfor mamma gråter, men at alt blir bra bare mamma kan få en kos.
Og mamma får kos og når foten blir blåst på etter alle kunstens regler må jeg ta meg sammen for ikke å gråte mer.


Hører du? Alt er ikke fint. Alt er faen ikke fint.

http://www.youtube.com/watch?v=Plyph1dh4E4