Hm. Juhu..?

Jeg vet ikke. Liten opptur med oppfølgingsrapporten. Veldig gode prosenter, god effektivitet og en so-so på tid. Men det er et problem jeg har og vet om, og som sjefen ikke bekymrer seg videre om ettersom alle mine andre tall er 'knallgode'. Jeg bryr meg ikke videre om det selv. Prosenten er det jeg synes er viktigst. Og vanskeligst, ikke minst. Men månedlig snitt på 53,8 er bra, ingen dag under 50, og toppnotering på 57,8.
Tidsproblemet mitt er fordi jeg er for rask. Jeg burde hatt en jobb hvor det hadde blitt premiert. Hrmpf.

Men, dagen idag er fremdeles litt....kjipern. Skikkelig....kjipern.
Hrmpf igjen.

Det er kjørt.

Jeg følger en blogg, en med litt religiøst innhold. Det hender seg jeg gjør meg en og annen religiøs tanke selv også. Som regel ender jeg opp med flere spørsmål enn svar. Men ikke denne gangen, denne gangen endte jeg opp med et svar. Iflg. bloggeren er det ikke umulig at Gud verdsetter relasjon over prestasjon.
I så fall er det kjørt for min del. Hehe.

Utover det så er det -endelig- åpnet for egne faste plasser på jobb. Forsåvidt sitter vi der vi ønsker å sitte, og som regel er det samme sted hver dag. Men det å faktisk vite at dette her er min plass, og at jeg kan slenge opp et bilde eller to, en plante, små artige utklipp....min plass. Mine ting. Det ble brått litt mer hyggelig. Foreløpig har jeg kun hengt opp timelisten min. Og jeg har funnet en Tux som skal få sitte på støyskjermen mellom meg og kollegaen. Han er aldeles bedårende, med et lite skilt hvor det står "will break windows for food". Nerd and proud.

Dagen idag på jobb har begynt ganske elendig. Og det ser ikke ut som det skal ta seg opp heller. Ackja. Jeg surfer noe, spiller noe, og er generelt litt uinspirert idag.

vinner-link

Og her kommer en vittig vittig greie. http://www.break.com/index/psycho-girl-forgets-boyfriend-is-in-europe.html

En must-see rett og slett. Jeg dauer.

@home

Idag blir det ikke sent. Jeg skal vaske gulv og trene, stupe gjennom dusjen, og så er det sengen. Er trøtt. Jeg er virkelig altfor sløv med å komme meg i seng om kvelden :/

Igår hadde jeg fri, og sov bort nesten hele dagen....noe som gjorde det håpløst å sove på natten, noe som har gjort meg stuptrøtt nå. Men kjenner megselv....så fort kvelden kommer kvikner jeg til igjen, nattpus som jeg er. Usj.

Så ikveld skal jeg slite meg ut som best jeg kan. Skure gulv på alle fire, eneste måten jeg føler at det blir ordentlig rent på, og så trene. Pluss varm dusj....da kan det ikke være mulig å ikke få sove. Håper jeg.

Nå, Sirenia. Har fått litt dill på den.

@ work.

Resultatene for forrige uke er inne. 6 plass. Nå er det like før jeg rett og slett gir opp. Jeg er lei av å slåss og jobbe som gal, og aldri aldri aldri komme på førsteplass. Dagene blir mye lettere hvis jeg bare godtar 6-2 plasser og er fornøyd med det. Problemet mitt er at jeg liker å vinne. Jeg liker å være best. Samtidig som jeg liker å gjøre det beste for kunden, og det er hurtig, riktig svar med et smil.
Så, da skal man være kjapp, blid, flink, OG best av innpå 300 stk. Det er igrunn merkelig at hjernen min ikke smelter.

Fikk melding av sjefen idag, p4 hadde beklaget at jeg ble klippet slik at det jeg sa ikke er det man hører. Jaggu bra. Greit nok å bli klippet sånn, men absolutt ikke når meningen på det man sier endrer seg.

Utover, så har jeg ikke hatt tid....øh...løgn, jeg har ikke tatt meg tid til å lete mere. Eller, konsentrert meg om den oppgaven. Hodet er opptatt med andre ting, ting som jeg heller vil, nå. Det er litt flaut å innrømme det. At andre ting er mer moro er kanskje greit nok, men at jeg velger bort er ikke greit. Egentlig. Men, så vet jeg jo ikke helt hva jeg velger bort heller da...dvs, ikke velger bort, men velger vent..

æsj.

Fikset

Dato og klokkeslett på bloggen er fikset. Det var ikke særlig komplisert, som med det meste handler det egentlig bare om å sette seg ned og gjøre det.

Nå er det gjort.

Post date:)

Bare veldig veldig kort, det er sent og jeg skal tidlig opp imorgen. Som vanlig:)

Jeg lette, og håpet at jeg skulle finne. Men nei. Ikke denne gangen. Litt...ikke irriterende, men synd. Det hadde vært fint om ting hadde vært enkelt, hehe.
Men, life ain't easy bitch ;)

Jeg har på ingen måte gitt opp å lete, som en glup dame sa her for noen dager siden, alt er en prosess. Så, dette var ikke riktig for meg. Ihvertfall ikke nå. Men det betyr ikke at jeg ikke finner riktig en annen gang. Eller et annet sted. Jeg må bare lete videre etter svarene jeg trenger.

For jeg trenger de. Jeg kan ikke lukke øynene for at det var et mirakel. Og hvis mirakler kan skje, så må de komme fra et sted. Man kan ikke skylde på Fru Fortuna i all evighet heller. Det ville vært enkelt.

Igjen havner jeg på ja, nei eller vent. Til forskjell fra før føles det nå mye sikrere som vent.

Og som jeg sa til en vettug fyr for ikke lenge siden.....hvis Han virkelig finnes så er Han der imorgen også. Eller neste uke. Eller neste måned. Eller når det nå skjer at jeg er klar.

Kanskje det er der det ligger, at jeg ikke er klar. Eller er det kanskje en unnskyldning jeg bruker for megselv for å slippe å gjøre dette vanskelige nå. Prokrastrinering er et godt ord...

Uansett. Date'n koste seg, -det- var enkelt å se. Og moro å se. Og nå, skal jeg krype i seng og kose meg under dyna *s*

last

Den siste linken for idag. http://www.youtube.com/watch?v=X0UQWRj83kk

H.I.M - Your sweet 666. Oh these memories. Da var jeg ung da. Og uvitende. Men smaken er nogenlunde den samme. Man kan ihvertfall ikke beskylde meg for å høre mainstream eller å ikke stå for det jeg liker.

Men Sirenia og TOT og Liv Kristine er fremdeles helt øverst. Setter på Deux et machina igjen tror jeg ja....

surfing

Planløs surfing på youtube. Fant igjen en gammel favoritt. Og hun har det fremdeles.

http://www.youtube.com/watch?v=JlZmtglcp2o&feature=related

Liv Kristine. Liker bedre det gamle. Hun har ikke mistet stemmen på noe av det nyere, men hun mangler det såre, vare. Desverre.

Men jeg koser meg med en liten trip down memory lane.

Og mens jeg er i dele-modus, her er en flott Sirenia video http://www.youtube.com/watch?v=njPWBTIv9qw&feature=fvw

Frokost.

To brødskiver med nugatti og to boller.

Jeg har det ikke bra.

Å vite hva for søppel jeg nettopp har puttet i meg gjør ikke ting bedre.


[Edit] : Å putte seg i seg søppel er dumt. At kroppen ikke har fått sånt på lang tid gjør at man blir fysisk dårlig når man gjør som jeg har gjort.
To boller og to brødskiver.
Jeg er kvalm. Fysisk kvalm.

Ny blogg.

jeg rusler med tanken på å starte en ny blogg. Ikke istedet for denne, men i tillegg. En mye mer privat en. En hvor ting ikke trenger å skjules.
En hvor jeg kan lufte tanker om andre ting og andre sider, til en annen krets lesere.

Jeg vet ikke. Liker egentlig ikke å dele det sånn. Alt sammen er jo meg, et helt menneske. Men på den annen side, det er sider av dette hele mennesket som mange ikke ville forstå, noen ville fordømme, og noen av leserne mine har garantert ikke lyst på å vite.

Så er det jo sånn, at de som ikke liker, eller vil vite, bare kan slutte å lese. Joda. Men det er ting i denne bloggen, om enn litt halvskjult, som deler av lesekretsen logger seg på for å lese om. Skal de da måtte velge ? for å få med seg det de vil så må de se det de ikke ønsker å se....


jeg vet rett og slett ikke....men det er ting jeg ønsker å fortelle om. Ting jeg ønsker å få input om.

Som vanlig ønsker jeg meg en fasit :)

Besøk + boller = hyggelig

Begynner å bli en røver på boller altså :) Mange ble fortært, dog ikke alle....og så glemte jeg selvfølgelig å sende med resten. Ikke såå lurt siden jeg elsker boller, og særlig hjemmebakte, og ikke kan spise sånt selv. Nå ligger de som en fristelse av dimensjoner på kjøkkenet...lurer på om jeg skal prøve å "lure de på" vennen jeg har en 'date' med imorgen, hehe.

Ellers var det hyggelig med besøk idag, selv om de dro altfor tidlig desverre. Ack, sånn er det. Det er ikke bare jeg som bare har 24 timer i døgnet.

Jeg har klipt litt plen også, men det er fremdeles mer enn nok igjen til en geit eller to. Usj. Men å måtte klippe plenen er prisen man betaler for å ha hage. Og jeg elsker hagen og muligheten til å leke og kose meg på eget gress. Hvilket minner meg på et ordtak en bekjent har. Gresset er grønnest på din side av gjerdet...så lenge du husker å vanne det.

Flinke piken har fått litt omsorg idag også. *s*
Det er fint å høre og oppleve at andre ser at man anstrenger seg. Faktisk er det det.

Litt pussig skrudd sammen jeg, og jeg tror jeg vet hvorfor, men jeg velger å ikke bekymre meg så mye over det. Jeg aksepterer den jeg er. Og jeg tror de rundt meg som kjenner meg har respekt for hvem jeg er. Men om de ikke har så er det faktisk ikke så viktig. Det viktigste er at jeg vet hvem jeg er, og kan se meg stolt i speilet vel vitende om hvem jeg er.

Uansett, det skulle ikke handle om meg, men om dagen, hittil, som har vært fin, med godt besøk, hyggelig besøk, og....veldig hyggelig å se at folk føler seg som hjemme her. Fremdeles. Så det kan ikke ha vært så grusomt ille...

*flire*

Leste forrige innlegg om igjen....må le av meg selv.

"når jeg vinner"....snakk om cocky attitude gitt. Men jeg har jo hittil hatt en skikkelig winning streak da, når sant skal sies..

Uansett, nå er det natten på denne piken her. Har gjort mindre enn ingenting idag, og kjenner flink-pike delen av meg har enormt dårlig samvittighet. Men slik ble det bare idag. For sent å gjøre noe med det.

*sukk* Hun er ganske tilstede om dagen, den flinke piken. Kanskje ikke så rart...

Å vinne

Jeg spiller. Sånn avogtil. For ekte penger. Foreløpig er jeg på pluss.

Og så har jeg gjort en avtale med megselv. Når jeg har vunnet så skal jeg -alltid- ta ut de pengene jeg satset og kjøre de tilbake på en sparekonto. All overskytende gevinst blir så delt ganske nøyaktig i to. En del kan brukes på megselv. Klær, sminke, smykker, bøker, leker...
Og den andre delen brukes til å betale regninger.

Igår vant jeg såpass at jeg valgte å handle meg en leke på nett. Jeg er bare fryktelig gira på å få den. Ergelig med en ukes levering altså...

Kvelden.

Og nå er det kvelden. Det har vært en god dag ;)
Koselig med venner og middag. Artig å leke med venner ;)

Og jeg gleder meg masse masse til venne-date'n på søndag kveld. Jeg er kjempespent, håper bare jeg ikke blir skuffet fordi jeg har skrudd opp forventningene for høyt.

Jeg er så utrolig spent, nesten tripper av glede-meg-fryd. Jeg håper på å finne det jeg leter etter der.

24

Mitt døgn har 24 timer. Akkurat som alle andres. Jeg fyller mine 24 med jobb, pendling, venner, hus, hage, Dyret, Ulven, trening og maling. Nå.
Etterhvert håper jeg malingen skal bli ferdig og studier ta den tiden malingen nå tar.

Men ikveld begynte jeg å tenke der jeg sto med pensel på en stol i gangen med flekker på fingre og klær. Hva bruker jeg egentlig tiden min til ? Den tiden som går bort på pendling og trening og maling og sånt. Den tiden hodet ikke trenger være så mye med. Hva gjør jeg med den tiden?

Hm. Med skam å melde....ikke særlig mye fornuftig. Tankene flyr litt hit og dit. Huske melk på handlelisten. Husk å lade mobilen. På tide å få klipt plenen til helgen kanskje...
Rett og slett vimse-tanker. Om ting som er viktig ja, men er det kanskje andre tanker jeg heller burde gjort meg....?

Ja, nei, eller vent. Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje vent. Vet ikke.

Det er litt irriterende med ting jeg ikke vet. Jeg liker å vite ting.

Ikveld skal jeg ta frem Kloke-Boken igjen.

Morsomt ?

Mja. Jeg vet da fåglarna jeg.

Men her sitter man da, fredelig og fordragelig på jobb. Og jobber, naturlig nok. Aner rett og slett fred og ingen fare. (noe som iogforseg kan være skummelt, det er når man ikke er forberedt at ting skjer)
Uansett. Tlf ringer. Jeg svarer. Det er nå engang det jeg er her for. Og så er det en eller annen fyr som presenterer seg grusomt fort. Ikke det at det bekymrer meg, hva folk som ringer hit heter er meg knekkende likegyldig. Så spør han om jeg kan hjelpe ham med nummeret til internett. Jeg spør vel ca noe som hvor han har abbonement, hvorpå han forklarer at han skal ha telefon nummeret til internett, ikke til de han har abbonement hos. Etter ca 4 sekunder til så kjenner jeg igjen stemmen. Fem på, p4. Men en kunde er en kunde, enten det er p4 eller ikke. Så jeg forklarer tålmodig (?) at internett som sådann ikke har noe nummer, men at han bør ringe de han har abbonement hos. Igjen. Så begynner fyren å ba om nummet til konkurrenten. Det er omtrent nå jeg prøver å ikke måtte si opp nummeret til konkurrenten, men det er håpløst. Og så prøver jeg å flette inn vårt nummer, skal det først på radioen så skal vi jammen ha litt reklame der også. Men det er heller ikke lett.
Han avslører spøken relativt kjapt. Og takket for at jeg var serviceminded og hyggelig.

Så, radiokjendis ? nja. Men kanskje jeg blir headhuntet til noe spennende greier på grunn av min hese sexy stemme, hehe.


[edit] : De hadde klippet til ja. En god del. Det var ikke heeelt sånn den samtalen foreløp. Grrr.

All actions have a reaction

Idag skal vi leke med tanker rundt konsekvenser.

Først setter vi opp følgende tese. Alle handlinger resulterer i en reaksjon. For eksempel, hvis man lar en iskrem ligge på bordet så smelter den. Med andre ord, konsekvensen av å ikke legge isen i fryseren evt mumse den er at den smelter. Og følgelig lager gris og klin utover det hele i tillegg.

Ut av dette kan man legge til en tilleggsreaksjon. Hvis man ikke tenker når man handler så er det en stor sjanse for at det ender i ugreie.

Konsekvensen av å ikke reise på jobb er at man mister jobben. Tilleggsreaksjonen der blir at man ikke kan betale regningene sine. Som igjen fører til at man mister boligen sin, eiendelene, osv. Og så videre, og så videre. Her kan man kjøre tonnevis av eksempler, men du skjønner tegningen, sant ?

Men alle handlinger man gjør er til syvende og sist ens eget valg.

La meg ta megselv som eksempel her. En gang, for hundre år siden, så tok jeg et valg. Jeg valgte å ta abort. Jeg valgte å reise og få det gjort. Ingen bar meg skrikende og hylende til sykehuset. Jeg valgte.
Jeg.
Uansett omstendighetene der så var det til syvende og sist min kropp, og mitt valg. Som jeg tok.

OG.

Som jeg må stå for.

Hver eneste dag vet jeg innerst i hjerte og sjel at det er et barn for lite her. Det vil alltid være en liten uskyldig en for lite. Og uansett hvor mye jeg angrer og uansett hvor mye jeg gråter og uansett hvor mye jeg ville gitt for å ha det ugjort, så kan det aldri endres.
Ingen valg man tar kan endres. Man kan angre, og rydde opp og rette opp mye. Men man kan aldri aldri endre et valg tatt.

Så hva gjør man da ? Når man har tatt et valg som man angrer på ? Later som ingenting ? Prøver å glemme ? Stikker hodet i sanden ? Kjører selfdenial ?

Jeg ser meg i speilet hver dag og vet. Husker. Lever med det. Angrer. Sørger. Gleder meg over de som er. Og jeg vet, innerst dypest, at en dag....så skal jeg fortelle og forklare om den som mangler. Jeg gruer meg som en hund. Men det er en konsekvens av et valg jeg tok. Og som menneske og mor kan jeg ikke annet enn å forsøke å være det beste forbildet som jeg kan være. Og vise at alle valg man tar får konsekvenser. Det bør man prøve å ha i hodet før man tar noe som kan bli et av livets store valg.

Jeg valgte. Jeg må rydde opp, i dette tilfellet være voksen og ærlig og redelig med de som en gang skal bli voksne, ærlige og redelige mennesker.

Hva Du gjør med dine valg, og dine konsekvenser, er opp til deg.


Nå skal jeg gå og ta konsekvensen av å ha trent halvannen time. Jeg skal dusje.
*shrug* noen konsekvenser er enklere enn andre.

*gjesp*

Jeg er trøtt. Sover for lite tror jeg. For sent i seng, for mye lesing på sengen, og for tidlig opp. Jeg er rett og slett ganske trøtt og sliten.

Og hey, her ble jeg faktisk våken også. Bråvåken. Tror aldri jeg har likt å bråvåkne noengang. Men man trenger å våkne.
Å vase rundt i halvsøvna er aldri særlig lurt. Man risikerer å snuble i noe og gå på snuten. Og mens man ligger der med øm snute så kan du ta deg gift på at en eller annen tramper på deg i tillegg. Og så da, når du ligger der, med øm snute og fotspor på ryggen så er det ikke umulig at det foresvever en at dette her...var igrunn unødvendig. Hadde man bare våknet skikkelig med en gang så hadde det aldri skjedd.

Jeg skal ikke halvsove mer. Aldri.

*host host*

Sånn gikk det. Jeg hoster og er hes. Littegranne feber og hodepine.
Treningen min holdt på å gå til skogen, men med treningskompiser som ikke tar en sløv dag så kunne jo ikke jeg være dårligere. Så jeg løp igår. Det var....smertefullt...hehe. Men fryktelig godt etterpå. Jeg kan nesten kjenne en daglig formforbedring. Og en vannvittig stigning i energi. Nå har jeg lyst på å begynne å studere. På kveldstid, for jeg har ikke tenkt å slutte å jobbe akkurat. Så det skal jeg gjøre. Studere altså:)

Så, jeg maler og pusser opp, jobber og trener, koser meg med venner og nyter livet i store drag. Helt når jeg skulle rekke å studere noe aner jeg ikke, hehe, men jammen skal jeg prøve. Det er på tide å bli noe :)

Forrige dagen handlet jeg skikkelig mat til Dyret (aka skogens kongle) og Ulven (aka neisy). De var inne i en eller annen form for felles sultestreik tror jeg. Ingen satte særlig pris på min gjerrighet når det kom til mat.
Fant en sak på en nettavis om en eldre dame som døde hjemme, som hadde sultne katter....

Jeg fant det best å investere i litt dyrere mat til Dyret og Ulven.

Om valg

Sånn. Da var det over, for denne gangen. Stemte du? Det gjorde jeg. Selvfølgelig.
Jeg anser det som viktig. Ikke bare fordi jeg liksom skal være med å bestemme, men også fordi det er viktig å vise at man setter pris på å leve i et samfunn der man faktisk får lov.
Det er ikke alle som er like heldige. Mange mange mennesker får aldri lov å stemme. Og det er faktisk ikke såå mange årene siden en kvinnes mening og intellekt ble tillagt så lite vekt at hun ikke fikk lov når hennes mann fikk.

Men nå har vi lov. Kvinner og menn. Og når vi har lov så gidder vi ikke?? Hallo....gidder ikke? hva pokker er det for en holdning ?? Unnskyld meg, men det holder ikke. Det er omtrent som når man har sin første sommerjobb det, som viste seg å være kjedelig....så man gidder bare ikke gjøre en skikkelig innsats.

Rakk det ikke ? hva? kom det som en overraskelse på deg at det var valg ? etter flere måneder med politikere hvorenn man snur seg? Nope, holder ikke.

Jævla latsabber!

Selv er jeg litt under middels politisk interresert. Dog nok til å gjøre meg opp en mening. Og hadde jeg ikke klart det, så skulle jeg jamme gått og stemt blankt. For det er friheten min til å ta et valg verdt.

Jeg setter pris på min frihet og mulighet til å være med og forme det samfunnet jeg lever i.

Gjør ikke du det?

glis

jeg gliser.

En helt vanlig dag kan bli en litt mer morsom dag, veldig fort.

Jeg går glipp av brannmenn :/

Jeg ble litt lei meg, jeg bruker hvert år å gå på åpen brannstasjon sammen med gode venner for å få oppdatert min kunnskap om brannvern og andre viktige saker.
Og så hørte jeg på radioen at det er førstkommende lørdag. Typisk. Jeg jobber førstkommende lørdag. Så jeg går glipp av alle nyheter på brann-fronten.
Søren. Og en litt intern 'bøkk'.

Boller

Slik, da var bolledeigen satt. Det ble boller ettersom både jeg og mine venner fant ut at man absolutt ikke kan lage høstgryte når det ikke er høst. For det er ikke høst. Nemlig.

Nå rusler vi en tur i skogen sammen med Dyret, også kjent som skogens kongle, mens vi venter på at bollene skal heve seg vakkert og lekkert. Og så blir det te, kaffe, eller melk for de som foretrekker det, og nystekte boller i fantastisk samspill og med stimulerende samtaler.

Det er jammen ikke ofte livet kan bli stort bedre i det lille huset i skogbrynet.

*yesp*

Jeg er trøtt. Noen morgenfugl er jeg definitivt ikke. Men, jeg føler meg ganske ok selv om jeg er nyvåknet.

Og det er fint, at man som snart 36 kan føle seg ganske ok kl tidlig en frilørdag. Selv om påkledningen er et par jeans & en enkel topp, håret er vått og man forøvrig er 'au naturelle'.

Jeg kjenner at det er veldig ok å snart fylle 36 uten panikk. Det blir nok ikke noe antirynke kremer i hus her nei.

Helt ok. *smile*

Fredelig

Jeg liker fredelig. Enklere å samle hodet om viktige ting. Og jeg har en hel masse viktige ting som hodet må være med på.

Helgen skal jeg bruke effektivt. Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg gruer litt for alt det som -skal- gjøres, og alt annet jeg burde ha gjort i tillegg. Men jeg tenker som så, at ingenting skjer før man begynner, derfor har jeg selvfølgelig allerede begynt. Snikstarta så og si. Og det både er og blir bra.

Jeg har en plan om å gjøre en huslig hyggelig greie med gode venner. Det er ikke umulig at det settes igang en eller annen form for hyggelig lage-mat-sammen ting. Litt usikker på om det skal bakes eller om det skal lages litt mer spesiell middagsmat. Det avhenger av hvor mange venner som skal være med. Mange venner = boller. Litt færre venner = elghøstgryte. Tror jeg. :)

Og tilslutt, jeg har tenkt litt rundt innredning idag. Jeg lurer på om ikke akvariumet, det store, må flyttes. Akkurat det er en jobb jeg gruer for, for det er -tungt-. Jeg skal måle litt, og tenke litt mer. Og, skulle det finnes en sterk hjelpsom mann uten ryggproblemer som leser dette....bare å melde deg altså:) Jeg kan tilogmed spare et par boller til deg :)

Og nok en dag går mot sin slutt.

En helt grei dag. En passe dag. En god dag. En flott dag. Alt avhenger av hva slags tilnærming man har. Jeg har nok hatt alle fire typer dag.
En helt grei vanlig dag, hvor alt som normalt skjer har skjedd.
En passe dag, hvor jeg egentlig har gjort lite, men føler at det er ok også.
En god dag, hvor jeg har fått tilbringe fin tid med gode venner.
Og en flott dag. :)

Sånn ellers har jeg fått invitasjon til å gjøre noe jeg faktisk gleder meg til. Jeg takket ja, selvfølgelig. Det er noe med å utvide sine horisonter. Litt skremmende kanskje, men samtidig veldig spennende. Jeg gleder meg virkelig kjempemye. Tror det blir givende på det mentale planet.

Forøvrig har jeg trent også, selvfølgelig. Dog kanskje ikke så mye som jeg hadde ønsket. Men ok, 50 minutter er 50 minutter. Jeg er fornøyd. Og jeg er enormt fornøyd med å gå inn i enda en str mindre. _Det_ er knallgøy kan jeg love !

Mål for imorgen er å ha en helt grei dag. En passe dag. En god dag. Og kanskje tilogmed en flott dag.

Nå går denne lille her og legger seg for å få sin skjønnhetssøvn. Selv om jeg iflg rykter ikke trenger det. ;)

Det umulige valget

Trette blå mot triste grå

En dunlett varme

Et valg tatt

Livet

Sukk

Idag er en ikke fullt så grei dag. Noe merkelig egentlig, for jeg føler meg fantastisk, men det svirrer mye tanker rundt som jeg ikke helt klarer å gripe hverken hode eller hale på.

Jeg har prøvd å konsentrere meg men det glipper gang på gang. Jeg er litt virrete. Og litt giddalaus. Vel, jeg har gjort en hel haug med ting de siste ukene, enormt med ting har blitt gjort her, særlig hvis man tar i betraktning at jeg jobber, pendler og på alle andre måter er fanget av tidsklemmen. Men det er ikke nok. Det føles ikke bra nok. Og på slike dager som idag har jeg bare lyst på å tenne te-lys, drikke varm te og skrive.
Jeg har ikke lyst på å klippe plenen.
Jeg har ikke lyst på å vaske klær eller vaske opp.
Jeg har ikke lyst på å vaske gulvet.
Jeg har ikke lyst på å mekke bil.
Jeg har ikke lyst på å trene.
Jeg har ikke lyst på å beise resten av huset.

Jeg vil drikke teen min i skjæret av stearinlys og skrive.

....da tenker jeg...

"jeg fant ikke den pennen jeg hadde i hånda"....da tenker jeg, hvor store hender er det mulig å ha?

Svarte svingende...!!

Nå kom resultatene for forrige uke. Og jeg var så dønn sikker på at det ikke var -noen- sjanse for å bli slått. Men jaggu pokker helsike havna jeg på andreplassen. Igjen. Og det er samme person som slår meg, hver eneste gang. Jeg tror vedkommende må ryke ut for en grusom ulykke snart. Nå er jeg pissesur. Mest på meg selv. Jeg hater å ikke vinne. Søren. Pokker. Fillern. Helsike. Det er som utgjort. Jeg har rett og slett ikke ord for hvor irritert jeg er.

Har bare lyst på å logge av og gå hjem.

Faen!

Neste uke. Bare vent. Jeg har -ikke- gitt opp.

FF

Em superknall dag i skogen. Det var hyggelig i andre potens. ;)

Nå ikveld har jeg trent en og en halv time, synes jeg har vært lille frøken flinke-pus altså *s*, så jeg havnet i sofakroken med den bærbare på fanget. Surfet litt planløst youtube. Og fant.


http://www.youtube.com/watch?v=8at9AatIb9E&feature=fvst

Kul låt.

Wow

Sjekk det været. Snakk om god timing når jeg en lang stund har planlagt for en flere timer lang skogtur med bær og soppsanking inkl lunsj og kakao i det fri. Sammen med gode venner skal dette bli en fridag av de sjeldne med granbar, våte sko, lyng, frisk luft, fuglekvitter, røde kinn, latter og lek.

Gudene skal vite at det er behov for latter og lek nå.

Nå skal jeg gå og smøre god lunsj og koke skikkelig ordentlig hjemmelaget kakao.

Sånn helt utenom det så kjenner jeg behovet for noen fridager. To av mine viktigste arbeidsverktøy skranter. Vondt i ene albuen, er litt bekymret for senebetennelse. Og stemmen svikter flere ganger om dagen. Det er ikke bra. Første forsøk på å fikse stemmen blir en greie med kun kamille-te over en periode. Kan ikke bli hes og stemmeløs, da blir det vanskelig å jobbe. Og det er ikke så bra, og ihvertfall ikke i disse dager når jeg er inne i et skikkelig rush. Hvis jeg ikke topper listen over ukentlig beste ansatte på mandag så blir jeg veldig overrasket (og irritert på megselv). 4 dager med 57-58 og en dag med 55, mot snittet på 47-48. Nesten ti prosent over snittet av alle bare må dra meg opp på førsteplassen. Og det er jaggu på tide etter ett og et halvt år med 2-3-4 plasser. Ikke at det er dårlig å konsekvent være på topp 5 av nesten 300 ansatte....men jeg vil toppe den forbaska lista. Imorgen.

Men nå får jobbtanker ligge ifred. Jeg skal på skogtur. *insert happy-feeling here*

Høst

Gresset lukter enda sommerlig. Vinden er enda varm. Nå og da blåser den opp små hint av parfymen hennes, shampooen, og luktene blir litt for søte blandet med den mektige gresslukten.
Jeg ligger ute i hagen. Kjenner på solen som treffer de lukkede øynene mine med gul varme. Knærne som synker en ørliten millimeter inn i den myke bakken.

Jeg prøver å lokke frem følelsene. Men de har låst seg inne et eller annet sted, og nekter å komme ut. Igjen ligger jeg med likegyldigheten strømmende gjennom hver eneste åre i kroppen.
Det har regnet. Nesten hele sommeren har det regnet. Store, varme dråper som presset den fuktige luften til bakken og sildret som svetteperler ned vindusrutene.

De hadde møttes når jeg (hun) sto helt ytterst på stupet. Med tærne så vidt utenfor. Med skriket klart i halsen, regnet piskende mot ansiktet og vinden som kraftige bølger mot kroppen.
På randen av alt.

Nå har jeg klatret ned.

Troende Medmenneske?

Igjen har det vært lenge siden. Det er travle dager i det lille huset i skogbrynet og blogging har blitt fryktelig nedprioritert. Det er vannvittig mye andre ting man bare må gjøre først. Og i all ærlighetens navn så har jeg ikke hatt så lyst på å dele av ting i disse dager heller.

Og nå som jeg er inne på ærlighet, og medmennesker, som blogg overskriften sier så må jeg bare få si noe.

Her folkens, kommer poenget mitt. Hvis du vet at noe dritt skjer med en du kjenner, hvorfor tar du ikke kontakt ? Fordi du ikke hadde tid ? fordi stuen måtte males ferdig ? fordi barna var forkjølet og fruen var sur over manglende oppmerksomhet ? fordi bilen din ikke går ? fordi fordi fordi....

Og dette er ikke bare til de som er troende, åpent eller ikke, dette er et innlegg til -alle-. Når gikk du sist til en bekjent eller venn og spurt hvordan vedkommende hadde det ?

I disse kjipe dager har -ingen- av mine troende venner og bekjente tatt kontakt. Og svært få av de ikke-troende har tatt kontakt. Men det ene mennesket man aldri aldri! hadde trodd at kom til å bry seg, har brydd seg. Og har tålt og orket å høre all dritten. Jeg våger påstanden at dette mennesket er mer av et medmenneske enn ganske mange menigheter til sammen.
Til Deg, takk.

Til dere andre. Ta en god kikk i speilet.