All actions have a reaction

Idag skal vi leke med tanker rundt konsekvenser.

Først setter vi opp følgende tese. Alle handlinger resulterer i en reaksjon. For eksempel, hvis man lar en iskrem ligge på bordet så smelter den. Med andre ord, konsekvensen av å ikke legge isen i fryseren evt mumse den er at den smelter. Og følgelig lager gris og klin utover det hele i tillegg.

Ut av dette kan man legge til en tilleggsreaksjon. Hvis man ikke tenker når man handler så er det en stor sjanse for at det ender i ugreie.

Konsekvensen av å ikke reise på jobb er at man mister jobben. Tilleggsreaksjonen der blir at man ikke kan betale regningene sine. Som igjen fører til at man mister boligen sin, eiendelene, osv. Og så videre, og så videre. Her kan man kjøre tonnevis av eksempler, men du skjønner tegningen, sant ?

Men alle handlinger man gjør er til syvende og sist ens eget valg.

La meg ta megselv som eksempel her. En gang, for hundre år siden, så tok jeg et valg. Jeg valgte å ta abort. Jeg valgte å reise og få det gjort. Ingen bar meg skrikende og hylende til sykehuset. Jeg valgte.
Jeg.
Uansett omstendighetene der så var det til syvende og sist min kropp, og mitt valg. Som jeg tok.

OG.

Som jeg må stå for.

Hver eneste dag vet jeg innerst i hjerte og sjel at det er et barn for lite her. Det vil alltid være en liten uskyldig en for lite. Og uansett hvor mye jeg angrer og uansett hvor mye jeg gråter og uansett hvor mye jeg ville gitt for å ha det ugjort, så kan det aldri endres.
Ingen valg man tar kan endres. Man kan angre, og rydde opp og rette opp mye. Men man kan aldri aldri endre et valg tatt.

Så hva gjør man da ? Når man har tatt et valg som man angrer på ? Later som ingenting ? Prøver å glemme ? Stikker hodet i sanden ? Kjører selfdenial ?

Jeg ser meg i speilet hver dag og vet. Husker. Lever med det. Angrer. Sørger. Gleder meg over de som er. Og jeg vet, innerst dypest, at en dag....så skal jeg fortelle og forklare om den som mangler. Jeg gruer meg som en hund. Men det er en konsekvens av et valg jeg tok. Og som menneske og mor kan jeg ikke annet enn å forsøke å være det beste forbildet som jeg kan være. Og vise at alle valg man tar får konsekvenser. Det bør man prøve å ha i hodet før man tar noe som kan bli et av livets store valg.

Jeg valgte. Jeg må rydde opp, i dette tilfellet være voksen og ærlig og redelig med de som en gang skal bli voksne, ærlige og redelige mennesker.

Hva Du gjør med dine valg, og dine konsekvenser, er opp til deg.


Nå skal jeg gå og ta konsekvensen av å ha trent halvannen time. Jeg skal dusje.
*shrug* noen konsekvenser er enklere enn andre.