Morsomt ?

Mja. Jeg vet da fåglarna jeg.

Men her sitter man da, fredelig og fordragelig på jobb. Og jobber, naturlig nok. Aner rett og slett fred og ingen fare. (noe som iogforseg kan være skummelt, det er når man ikke er forberedt at ting skjer)
Uansett. Tlf ringer. Jeg svarer. Det er nå engang det jeg er her for. Og så er det en eller annen fyr som presenterer seg grusomt fort. Ikke det at det bekymrer meg, hva folk som ringer hit heter er meg knekkende likegyldig. Så spør han om jeg kan hjelpe ham med nummeret til internett. Jeg spør vel ca noe som hvor han har abbonement, hvorpå han forklarer at han skal ha telefon nummeret til internett, ikke til de han har abbonement hos. Etter ca 4 sekunder til så kjenner jeg igjen stemmen. Fem på, p4. Men en kunde er en kunde, enten det er p4 eller ikke. Så jeg forklarer tålmodig (?) at internett som sådann ikke har noe nummer, men at han bør ringe de han har abbonement hos. Igjen. Så begynner fyren å ba om nummet til konkurrenten. Det er omtrent nå jeg prøver å ikke måtte si opp nummeret til konkurrenten, men det er håpløst. Og så prøver jeg å flette inn vårt nummer, skal det først på radioen så skal vi jammen ha litt reklame der også. Men det er heller ikke lett.
Han avslører spøken relativt kjapt. Og takket for at jeg var serviceminded og hyggelig.

Så, radiokjendis ? nja. Men kanskje jeg blir headhuntet til noe spennende greier på grunn av min hese sexy stemme, hehe.


[edit] : De hadde klippet til ja. En god del. Det var ikke heeelt sånn den samtalen foreløp. Grrr.