Troende Medmenneske?

Igjen har det vært lenge siden. Det er travle dager i det lille huset i skogbrynet og blogging har blitt fryktelig nedprioritert. Det er vannvittig mye andre ting man bare må gjøre først. Og i all ærlighetens navn så har jeg ikke hatt så lyst på å dele av ting i disse dager heller.

Og nå som jeg er inne på ærlighet, og medmennesker, som blogg overskriften sier så må jeg bare få si noe.

Her folkens, kommer poenget mitt. Hvis du vet at noe dritt skjer med en du kjenner, hvorfor tar du ikke kontakt ? Fordi du ikke hadde tid ? fordi stuen måtte males ferdig ? fordi barna var forkjølet og fruen var sur over manglende oppmerksomhet ? fordi bilen din ikke går ? fordi fordi fordi....

Og dette er ikke bare til de som er troende, åpent eller ikke, dette er et innlegg til -alle-. Når gikk du sist til en bekjent eller venn og spurt hvordan vedkommende hadde det ?

I disse kjipe dager har -ingen- av mine troende venner og bekjente tatt kontakt. Og svært få av de ikke-troende har tatt kontakt. Men det ene mennesket man aldri aldri! hadde trodd at kom til å bry seg, har brydd seg. Og har tålt og orket å høre all dritten. Jeg våger påstanden at dette mennesket er mer av et medmenneske enn ganske mange menigheter til sammen.
Til Deg, takk.

Til dere andre. Ta en god kikk i speilet.