Okey, this means war.

Lest blogger, tenkt, fundert...og kommet frem til at Åkay....this means war!

7 km tilbakelagt

Og sånn passelig sliten. Ikke dønn sliten, men sånn passe. Dog, litt sugen på noe nam :/

Brukt mobilen min til nye ting idag, var ikke så vanskelig som først antatt. Alltid greit å lære noe nytt.

Nå dusj.

Klarere ?

Nee, ikke akkurat.

Mer tid til å tenke, helt klart. Jeg får noen dager alene. Og veldig ofte ønsker jeg meg det så mye...men når det skjer så er det feil. Careful what you wish for...

Men jeg fikk det uansett. Sånn måtte det bli. Noen dager. Og jeg skal bruke tiden på å evaluere, tenke gjennom, finne meg i det. Bruke tiden på meg. Trene. Jobbe. Egotid.

Jeg håper det kommer noe godt ut av det, for det er helt feil. Det er ikke slik det skal være, det er ikke slik jeg vil ha det. Men det er prisen jeg betaler for valgene jeg gjør.

Gjennom mange nok år som myndig har jeg tatt mine valg. Og betalt prisen for de valgene. Det vil alltid være slik. Uansett hva man gjør så koster det noe, på den ene eller andre måten.

Det er på tide å innse at mange valg er tatt basert på erfaringer i fortiden. Men fortiden er ikke mer, og jeg er ikke der mer.

Ikveld er jeg alene, og Tarja er på øret, litt høyere enn vanlig. Hun overdøver ikke smerten. Jeg ønsker den velkommen, for muligens første gang i mitt liv. Jeg vet det er hjelp i den. Det blir bedre raskere om jeg ikke lukker øynene, men ranker meg gjennom det. Jeg liker det ikke. Men det er prisen jeg betaler. Fordi jeg stolte på.

Det river sårt og det er tøft.

Og kanskje det vondeste er at det var....så ikke mulig. Det var det ene mennesket som aldri aldri kunne gjøre noe sånt.

Jeg tar med meg Tarja på en lengre tur.

Ja

Hva skal man si ?

Jeg vet ikke. Hodet er litt tåkete enda. Tror jeg sier det når jeg er litt klarere.

neineineeeeeeiiiii....

Mobilen min dør. *hikst & hulk*

Dvs, ikke mobilen som sådann, men pluggen til lading & handsfree. Noe upraktisk. Og det betyr at jeg snart ikke kan utsette ny mobil lengre. Noe lommeboken min også gråter over.

Fillern X mange.

Men imorgen kommer Gærningen & prinsessen hjem. Og det veier opp for alt :)
Jeg må være gal, men jeg savner kaos og rot og bråk og mas og krangling. For med alt det så kommer det også susser og klemmer og smil og lek og lykke.

Blogger

Blogger ikke så mye.
Andre ting å gjøre.
Skrudd bil idag.

*sigh*

Revelation.

BBL.

Etter at jeg har banket hodet i veggen firehundreogsekstito ganger.

*myse*

Jeg er trøtt. Jeg burde helt klart sovet mer. Og trent mer. Og spist mindre.

Velvel, det blir sikkert tid til det senere. :)

Apropos vampyr-innlegget

Jeg har funnet igjen kameraet, og igår så jeg dette når jeg gikk tur. Noget vasstrukken ja, men, det er hvitløken jeg så. Noe av den ihvertfall.

Bevis for vampyrer i Åsen? Nei.
Men forklar meg hvorfor ellers det slenger hvitløk rundt i grøftene her...

Dualities

På øret, veldig veldig lavt, Tarja Turunen - Oasis.

I livet. Kameraet & lek. Fjoll, tull og veldig mye sjuke ting. Idag har jeg tatt bilde av Nasse Nøff på fylla. Nasse Nøff som har hengt seg. Nasse Nøff som røyker. En legomann uten hode og med bare en arm. En pappeske adressert til Timbuktu, med en venn oppi. En berte som danser. Bilde av bilder. Bilder av øyeblikk.
Fingeren på knappen. Par sekunder mellom hvert bilde.
Fyller minnekortet. Tømmer det. Fyller igjen.
Fyller og tømmer.
Repeat.

Det føles som om jeg dokumenterer livet, eller prøver. 7-8 bilder av samme motiv, med ørsmå variasjoner.

Og akkurat slik føles det. Jeg er ikke der. Jeg er bak linsen. Jeg ser bildet, men jeg opplever det ikke.

Det er en annerledes vår. Det er et annerledes liv.

On the corner of No and Where.

Det er omtrent sånn det er, eller føles.

Dagen idag har vært full av opplevelser, og sammen-tid. Lyder, lukter, det er vår. Det er veldig vår, overalt rundt. Naboen vasker bil.

Og midt i det hele, midt i våren, midt i livet. Leken. Dagen. Står jeg. Og det er som å stå på hjørnet av No og Where.

Det var bedre.

Det er verre.


På øret, veldig veldig lavt, Tarja Turunen - Oasis

Nydelig vær

Så idag blir det nok kakao-tur i skogen.

Jeg er fremdeles litt utenfor. Men det virker som det er i ferd med å normalisere seg, noe som er veldig deilig. Jeg liker normalt.

Har noen venner som spiller Mario mens jeg enda ikke har orket å lage kaffe'n. Det kommer, det kommer....

*skriiik*

En kopp te + tilbakelening i stol + beina på en puff = nesten-katastrofe.

Nå har jeg tørket opp teen og byttet stol til en som ikke vipper så langt bakover.
Tegner ikke bra for jobbenatt gitt...

Arbeidsnarkomanien slo inn

Og jeg er på jobb. Klokken halv midnatt. Om nesten 6 timer har jeg vært våken i tjuefire timer, og har enda 1 time igjen på jobb, og enda en time til før jeg er hjemme.
Frisk ? Nee.

Men det er vel sånn det blir, noen ganger er det nesten helt umulig å ikke...
Dessuten trenger jeg gryna, hehe.

Myste på en passe mind-numbing romantisk-kliss jente-film før jeg dro på jobb, noe å skru av hodet med var akkurat det jeg trengte. Noe enkelt og passe greit som bare skulle skru ned litt. Funka jaggu dårlig. :/
Det eneste den filmen gjorde var å sette igang skrivekløen i fingrene igjen.

Så.
Jeg skriver igjen.

*sigh* :/


På øret; tullinger.

ÅJ

Så satt jeg her, en helt vanlig dag, med helt vanlig jobbing og helt vanlig planløs surfing. Jeg har liksom en litt standard rutine over sider jeg er innom. Vg, Dagbladet, Twitter, mail, Nettavisen, Aftenposten, yr, finn, et par blogger & Nav.

Idag kom jeg til Finn....og der var den. Jobben jeg bare må søke.

Det er selvfølgelig galskap å blogge det, for da kan man sverge på at jeg ikke får den, men jeg får ta sjansen.

Ikveld skal jeg virkelig gjøre meg flid med søknad.

Hm....lurer på om jeg kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen...