8 mars.

Og god kvinnedag til alle. God mandag også forresten.
Her er det en skikkelig god mandag.

Det begynte sånn...passe. Ingen forsovning, alle i rimelig godt humør på tross av at man er litt trøtt klokka fem om morran. Japp, det er tiden oppstandelsen skjer på i min normale verden.

Når jeg sto opp idag hadde jeg bestemt meg for at dagen skulle bli en fin dag, så jeg dro på meg kjole og lange støvletter, sminke og velduft, pusset solbrillene og tok frem svarte frakken. Iskaldt, men ganske fint :)

Lekte sjåfør for noen venner, rakk jobben med ti minutters margin, og rakk tilogmed å lese litt mail før det var påloggingstid. Der var det masse gratulere med dagen mail i annledning kvinnedagen. Hyggelig hyggelig...men hvorfor er det ingen som husker dagen for å feire Mannen ? Det burde det være, det er masse masse hyggelige menn der ute. Og jeg våger påstanden om at det kanskje er mer hyggelige menn enn det er hyggelige kvinner i verden. Man burde huske Mannsdagen også. Virkelig.

Jeg kjenner en del kvinner...noen ok, og flere som ikke er så ok. Jeg kjenner en del menn også, hvorav de fleste er ok.

Kanskje det er meg. Kanskje jeg er flinkere til sile vekk mindre ok menn tidligere enn kvinner ? Eller kanskje kvinner er flinkere til å skjule sine slemme sider.
Jeg tror mest den siste egentlig.

Jeg er veldig flink på å skjule mine mindre hyggelige sider. Unntatt når jeg vil det skal synes.
Oppigjennom årene har jeg blitt kalt infam en og annen gang. Det er helt iorden, for jeg -kan- være infam, når jeg ønsker.
Når jeg ønsker å være infam og jeg får det til...Ohfryd. Ohglede. Dagen blir strålende med en gang.

Idag er en Strålende dag. Jeg er våken, pent kledd & sminket, jeg føler meg vel og sterk, høyreist og smart, jeg får ingen bonus denne måneden, men det er faktisk helt greit, for jeg....jeg har vært frydefullt slemt infam. Og jeg elsker meg.