Oh ljuva fredag.

Det er snart helg, og det skal bli fint.

Igår surfet jeg litt på Finn gies bort. Vi liker finn gies bort. Ikke det at jeg egentlig var ute etter noe spesielt igår, men man vet aldri hva man kan ramle over av ting man egentlig ville hatt bruk for.
Igår så jeg en annonse for snille høner. Got me thinking....snill høne? hva er egentlig en snill høne? Det motsatte av en slem høne antageligvis, men kan en høne være slem ? Prøver å se for meg hvordan en slem høne ville vært, det er ikke så lett...
I min ellers planløse surfing på finn fant jeg en 'liten ting' jeg sendte en mail på. Spennende. :) Og så sjekket jeg litt på pusekatter for bror type liten. Mye fine katter, så en jeg nesten kunne tenkt meg selv...men jeg besinner meg. Ingen katt til, ikke nå.

Skogens Kongle oppdaget en aldeles lekker liten sak utenfor vinduet sent igår kveld. Han sang. Åhjelp som han sang. Og gutten har en veldig stemmeprakt. Ikveld skal jeg bruke sov-i-ro.

Hm, må avslutte, det kom på en litt annerledes oppgave. Jeg skal få lov å lage øvelser til oss. Litt omveksling er ålreit.

AHA!

Nå skjønner jeg hvorfor råsa-bloggingen min ikke har tatt av. Det er liksom ingen som tilbyr meg penger for å blogge positivt om noenting. Og det ramler ikke inn hverken gaver eller vareprøver eller annet. Jeg har jo såklart lurt litt, jeg skriver jo drivende godt og jeg har tross alt en kvalitativ leserskare, selv om den er liten.

Ifølge linken her så er jeg rett og slett for gammel. Det er en stund siden jeg var 14.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/bjorkeng/article3464618.ece

Så skulle man tro at det fantes et marked for profilering av piggdekk, posesuppe, plugger, høye sko, tørrmopping og andre lure og hurtige løsninger for alene-mamma'er i farta. Men nei.

Dog, da kan jo mine lesere føle seg helt helt sikre på min integritet. Jeg er ikke kjøpt og betalt. Og for de som husker forrige høsts tur til haugenstua-gutta...det var noe helt annet. Det var bare lille meg som prutet litt...;)

Tja.

Det funker. Pussig nok funker det med å roe ned. Det er early days selvfølgelig,bare dag to enda, men det kan foreløpig se ut som det virker. Er litt satt ut av at det virker så bra.

Pust inn. Pust ut. Roooooolig.

Argh.

Det tok ikke lange tiden før stresset tok meg igjen. Jeg klarer bare ikke la være å være kvikk.
Jeg hadde kontroll en stund, men helt umerkelig glapp det.
Søren og, at det skal være så vanskelig å roe ned.
Og søren at det skal 'straffes' å være effektiv. !

Ok...pust inn, pust ut. Rolig. Roooooolig.

Annerledes

Idag er jeg annerledes. Med vilje. Gårsdagens lille test med sjef nr 2 viste jo at jeg er altfor kjapp. Kjapp er bra, men det øker risikoen for feil også. For å minske risiko for slurvefeil så ønskes det da litt mer tidsbruk.
Så, idag er jeg annerledes.
Rolig. Pust inn, pust ut.
Rolig. Slapp av. Senk skuldrene.
Rolig. Roooolig. Dempe seg.

HERREGUD!!!!!!!, jeg dauer!!! Det er ingenting som er mer stressende enn å tvangsroe seg!! Jeg kjenner det klør under huden, jeg sitter og vipper på beinet, trommer med fingrene. Dette kommer til å gi meg hjerteinfarkt.

Dog, foreløpige tall er....hidsides all fornuft. Jeg ligger omtrent 20% over det høyeste målt her noensinne. Så det er kanskje noe i det der med å slappe av da...men det gir meg seriøst helt skjelven. Jeg har aldri følt meg så stresset i hele mitt liv tror jeg.

Bedre

Alt føles litt bedre når temperaturene stiger. Det er ikke helt sommer enda, gradestokken på bygget tvert imot her viser minus 17, men det er bedre enn den dagen den viste minus 30-og-mange.
Ny type te og. Det er høyt på juhu-skalaen, begynte å bli bra lei firstprice gul nå.
Bilen startet uten hjelp idag tidlig, det er første gang på veldig mange dager. Alt i alt, ting er hakket hyggeligere enn det har vært.

Jeg har fremdeles lyst på å grave meg ned på jobb, idag blir jeg ikke ertet, men det er bare et spørsmål om tid selvfølgelig. Bare vennligsinnet erting, men likevel ganske...usj. Ikke min feil engang, jeg har ikke gjort noe, jeg bare er her og jobber, men likevel ender det opp med at jeg rødmer dypt og inderlig og aller helst bare vil slippe. Ack, disse små problemene man har, hehe.

Det er snart karnevalstid, og jeg ramlet over et aldeles uber-cute kostyme på ebay. Vi liker ebay. Tror nok det må bli en sånn jaguardrakt. Katter med klør er kult:)

Etterpå, når jeg kommer hjem, så skal jeg sjekke Diablo-platene mine. Fikk så brålyst på å spille igjen. Det er ikke umulig at de platene er utslitte, men om de er så har jeg funnet de grisebillig på nett, så da blir det bare handlet inn nye :) Vi liker playx.no og play.com også:)

ps, og før jeg rakk å poste denne bloggen så ramla 'problemet' mitt inn. *sigh* Ackja.

Jaja, jeg jobber på.

Nye pc'n min :) Cutest.

Forøvrig er jeg blitt snakkis på jobben. Dvs, har vel vært det en stund, men ble ikke gjort oppmerksom på det før idag. Personlig synes jeg det er forferdelig flaut. Grusomt flaut. Jeg vil helst bare grave meg ned i et hull og aldri komme opp igjen.
Og så ler jeg av det hele. Men det -er- flaut.

Sliten & kald & rimelig lei vinter.

Nemlig.

Jeg er konstant kald føles det som. 24/7 kald. Det er ikke bra.

Og veldig lite sulten. Noe som heller ikke er bra, for det ender bare i at jeg spiser litt nå...og litt da...og ikke spesielt sunt. Kjøttbullar med grønnsaker idag.
Fryktelig uinspirert både middag og blogg. Dog har gjestene allerede uttrykt glede ved menyen idag...pussig nok.

Jaja. Jeg jobber på.

Det er kaldt.

Og særlig mye mer er det ikke å si om den saken. Dvs, jeg kan si mye, men det hjelper lite.

Idag har jeg vært ute og gått falck i næringen. Kaldt. Alt er bare kaldt. Usj.

Jeg går og fyrer mer.

Jeg er litt arg

Jeg skjønner at det ikke bare er meg det er kaldt på. Jeg skjønner at man må vente litt på hjelp når mange trenger det samtidig. Jeg skjønner en hel masse ting jeg.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det skal ta 7 timer når jeg befinner meg 20 minutter unna redningsfolka !!

Dette holder ikke.

Nå er jeg rett og slett ikke bare litt arg, men rett ut sur.

Lykke.

I ettermiddag kom jeg på hva lykke er.

En uke med jobb, jobb, jobb og jobb. Og idag, endelig, kom lykken.

Slitsom lykke, men du verden som jeg har savnet lykke...

Jeg er matt, jeg har fått så uendelig mange klemmer og susser, det har blitt fortært hyggelig middag mens man har skravlet i munnen på hverandre....det er så mye man må si når man ikke har sett sine venner på en evighet.

Komplett. Livet mitt er igjen komplett.

Imorgen skal jeg feire at ting er rett igjen, så her blir det vafler. På en helt vanlig onsdag full av minusgrader så serverer jeg varme vafler med syltetøy og rømme, smør og sukker, ost og alt annet man kan ønske seg.

Man bør alltid feire litt når man er lykkelig.

2009 - jobb - oppsummert.

Og tallet ble....78800.

Det er litt uvirkelige tall. Har jeg virkelig snakket med syttiåttetusenåttehundre mennesker ifjor ?!?

Det er jaggu mange mennesker....

Andre tall, 52,noe prosent. Men jeg er fremdeles mest i halvsjokk over syttiåttetusen-og-mange....

Lærdom

Ingenting som litt lukt av røyk på morgenen for å vekke trøtte arbeidstakere.

Jeg er trøtt. Jeg er trøtt. Jeg er trøtt.

Jeg skal lære meg å legge meg tidligere. Uten bok. Virkelig.

oh ljuva søndag

Ellerno.

Skogens kongle sover med meg hver natt. Inatt har han krøllet seg sammen ved halsen min mens jeg sov, noe som fører til at jeg nesten ikke ser nå. Øynene svir, nesen er tett, pusten er tung og jeg hoster jevnt. Tanken på å skaffe en mini-kongle som selskap er definitivt lagt bort. Jeg må bare innse at jeg ikke tåler pelsdyr særlig godt. :/

Dagens frokost var forøvrig sjokolade. Ikke så bra, men gjort er gjort. Kaldt i dag og, så trening ute er muligens utelukket, får se hvordan pusten min reagerer på kulden etterpå. Går det ikke så får det bli inne-trening da. Det føles urettferdig, det er så få sjanser jeg har på å trene ute, så når jeg først får den muligheten og jeg ikke kan likevel fordi det er hundretusen minusgrader...da blir jeg faktisk litt småirritert.
Jeg skal sjekke om muligheten for fikse litt ute-trening etterhvert, når det blir mildere igjen. Jeg trenger det.

Tenkte litt over lykke igår. Når er man lykkelig egentlig? Skal ikke det være en slik stor følelse ? Om så så kan jeg egentlig ikke huske at jeg noengang har vært lykkelig. Og det må jo være...tull. Eller ?

Dessuten har jeg tenkt litt over språk også, nærmere bestemt mitt eget. Det blir verre og verre. Ikke at jeg banner spesielt mye, men det som før kanskje kunne kalles en litt sjarmerende bruk av engelske ord og fraser midt i alt det norske er nå i ferd med å ta helt av. Jeg tenker mer og mer engelsk, oftere og oftere kommer det situasjoner hvor det er vanskelig for meg å finne rette norske ordet, rett og slett vanskelig. Jeg må konsentrere meg for å oversette det jeg mener å si til norsk.
Og dette er ikke noe jeg gjør med vilje, det har bare sneket seg på..
Jeg har alltid brukt en del fraser og ord på engelsk, helt automatisk, men nå er det altså betraktelig oftere.
Jeg er en army-brat, så jeg ser hvor det startet. Hvorfor det øker seg på nå ser jeg også. Jeg pleier omgang med noen som er som meg språkmessig, og det føles befriende. Jeg slapper av og da kommer det bare mer og mer.

På denne tiden neste år kan jeg vel bare flytte til et sted de snakker engelsk. Og med mine ønsker om varme så tenker jeg det blir kenguru-land.

G'day mate....*s*

Godt nytt år...?

Jeg sitter på jobb, og det er sånn...passelig...med jobb. Ikke voldsomme greier, men heller ikke dødtregt og kjedelig. Bare akkurat passe slik at jeg får lest litt nyheter, sjekket mail, surfet planløst og dillet innimellom.

I min planløse surfing kom jeg over en blogg jeg ble litt satt ut av. Og litt tankefull av. Bloggeren er en ung norsk jente som sliter med spiseforstyrrelser. Nå har jeg ikke lest så veldig mye der, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at hun er litt ambivalent til sin sykdom. På den ene siden skjønner hun at hun er syk og at det ikke er bra å leve på 100 kalorier pr dag, men på den andre siden så vil hun så veldig veldig gjerne være tynn. Tynnere. Tynnest.
Jeg blir tankefull. Jeg er også sånn...dvs, tynnest er jeg ikke så opptatt av, men tynn ja. Hvorfor er det sånn? hvori det å være tynn ligger lykken egentlig ? Og en bisarr sidetanke fikk jeg og....hvorfor får ikke jeg til å leve på 100 kalorier om dagen når denne unge jenta får til ? Men jeg vil jo ikke bli sånn...dog fikk jeg likevel den lettere syke tanken om at når andre får til så burde jaggu jeg klare det også.

Noen har sagt at jeg er litt borderline anorektiker. Det er fordi jeg fremdeles ikke ser det andre ser, jeg ser det som var. Selv føler jeg meg ikke akkurat borderline noe-som-helst. Det er ikke helt umulig jeg er borderline sprø, men det er en helt annen sak.

Men. Uansett. Når jeg leser slike blogger blir jeg lettere sjokkert. Og så tenker jeg, hva har tilfeldige lesere av min blogg tenkt til mitt prosjekt minus 7 før jul? Hvor lå lykken ? jeg klarte 6, men jeg kjente ingen større lykke av den grunn, det kan jeg love.
Slim = Happy ? naaw.

? = happy. Jeg skal fortelle når jeg finner det ut.