Godt nytt år...?

Jeg sitter på jobb, og det er sånn...passelig...med jobb. Ikke voldsomme greier, men heller ikke dødtregt og kjedelig. Bare akkurat passe slik at jeg får lest litt nyheter, sjekket mail, surfet planløst og dillet innimellom.

I min planløse surfing kom jeg over en blogg jeg ble litt satt ut av. Og litt tankefull av. Bloggeren er en ung norsk jente som sliter med spiseforstyrrelser. Nå har jeg ikke lest så veldig mye der, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at hun er litt ambivalent til sin sykdom. På den ene siden skjønner hun at hun er syk og at det ikke er bra å leve på 100 kalorier pr dag, men på den andre siden så vil hun så veldig veldig gjerne være tynn. Tynnere. Tynnest.
Jeg blir tankefull. Jeg er også sånn...dvs, tynnest er jeg ikke så opptatt av, men tynn ja. Hvorfor er det sånn? hvori det å være tynn ligger lykken egentlig ? Og en bisarr sidetanke fikk jeg og....hvorfor får ikke jeg til å leve på 100 kalorier om dagen når denne unge jenta får til ? Men jeg vil jo ikke bli sånn...dog fikk jeg likevel den lettere syke tanken om at når andre får til så burde jaggu jeg klare det også.

Noen har sagt at jeg er litt borderline anorektiker. Det er fordi jeg fremdeles ikke ser det andre ser, jeg ser det som var. Selv føler jeg meg ikke akkurat borderline noe-som-helst. Det er ikke helt umulig jeg er borderline sprø, men det er en helt annen sak.

Men. Uansett. Når jeg leser slike blogger blir jeg lettere sjokkert. Og så tenker jeg, hva har tilfeldige lesere av min blogg tenkt til mitt prosjekt minus 7 før jul? Hvor lå lykken ? jeg klarte 6, men jeg kjente ingen større lykke av den grunn, det kan jeg love.
Slim = Happy ? naaw.

? = happy. Jeg skal fortelle når jeg finner det ut.