20. desember 2009

Resolve

Jeg har løpt en time og gått 30 minutter. Tankene flyter på en helt annen måte når jeg trener enn når jeg kjører bil f.eks. Endorfiner, har noen som en gang sto meg svært nær sagt. En eller annen form for narkostimulerende ting som skjer når man har presset seg litt langt. Ok, nå vet jeg hva endorfiner er. Og hva det gjør med hodet mitt.

Imorgen skulle jeg egentlig på jule-lunsj på jobben, selv om jeg har tatt juleferie. Jeg har ombestemt meg. Imorgen skal jeg klippe meg kort. 10 cm, evt kortere om jeg kan finne en eller annen med saks som er villig. Etterpå blir det blondt. Og som vekt-reduksjons bloggen...jeg skal stå for det. Ikkenoe juks.

Sist jeg gjorde noe tok jeg nok....tja 15 cm kanskje, og ble blondere. Det gjorde noe for meg, et delvis kursskifte, noe jeg trengte. Nå trenger jeg mer. Jeg må UT av sporet jeg er stuck i. Jeg MÅ. Dette er en dead-end, et sted jeg aldri kommer videre fra, akkurat de samme reaksjonene på akkurat de samme stimulansene, jeg havner i akkurat samme situasjoner og reagerer akkurat likt som jeg alltid har gjort.

It has to stop somewhere, and it stops now!

Nå skal jeg løpe en time til. Og etter det skal jeg løpe enda en time. Og enda en time. Og enda en. Til jeg stuper.

På øret; http://www.youtube.com/watch?v=_A_arjPCKXA Nytt bekjentskap, høyt oppe på favorittlisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar