Åj.

Satt nett og leste gjennom noen innlegg. Hender jeg sjekker og redigerer vekk en og annen trykkfeil. Og da oppdager jeg at de tilfeldige uheldige som leser, og som ikke kjenner meg, antagelig sitter igjen med et skikkelig uheldig inntrykk av hva jeg faktisk gjør. På jobben altså.

Det virker jo som jeg bare sitter og surrer på nett, diller, blogger, knipser mobilbilder av intetanende kollegaer, flørter med kundeservice mannen, spiller, drikker te og plotter intenst for å bli kvitt de fjærkledte.

Men det er jo ikke alt jeg gjør. Jeg jobber også. Faktisk. Jeg har sånnen jobb hvor jeg kan jobbe OG leke samtidig. Hele dagen sitter jeg flink pike på kontorstolen min, i et åpent kontorlandskap, med headset'et på og smiiiiiiiiiiiiiiiiiiiler i telefonen. Blid og hyggelig som en lerke. Og zapper lynkjapt gjennom vinduene for å komme fra bloggvinduet, til forumsvinduet, til en nettavis, til mailvinduet, til smsvinduet, til det faktiske jobbevinduet og tilbake. Jeg har blitt en racer på alt-tab'ing. Og jeg er en racer på å skrive grusomt fort uten de helt store skrivefeilene. Det går skremmende fort når fingrene mine flyr over tastaturet.

Her i sommer fikk jeg en mulig kollega på medlytt et kvarters tid. Hun hadde hørt at å jobbe hos oss var så enkelt og greit. Etter femten minutter med meg så gikk hun og kom aldri tilbake. Noen og enhver kan bli litt satt ut av å se meg taste ivei på en hektisk dag.

Så. Summa summarum. Jeg jobber. Mye og fort. På den måten blir det tid til å leke også :)