Humør

Jeg kan bli litt vel...bråhissig. Og i bråsinne så mister jeg det lille vettet jeg har, hehe. Det bruser fort i taterblodet iblandt, men det roer seg veldig fort igjen. Og godt er det.

Isted ble jeg bråarg og tok en telefon i sinne. Det er jo aldri lurt. Så gikk jeg to runder med megselv. Tok til vettet. Og tok enda en telefon.

Det er aldri gøy å måtte innrømme å ha gjort noe feil. Enda godt den man har gjort det mot kjenner en og selv ikke er så hissig. På den måten blir det litt enklere å innrømme sine feil, og skvære opp og komme til en fornuftig enighet.

Thanks for beeing levelheaded.