31. oktober 2009

Eureka !

Jeg har skjønt det. Tok litt tid, men er man blond så er man, hehe.
Hånden min, vondten. Det er ikke senebetennelse, det er bruddet som verker.
En gang, i min pure ungdom, presterte jeg nemlig å brekke et bein som går fra ca håndleddet til fingeren. Ikke sånn tvers av enkelt og greit....neida, pent på skrått så det ble en fin lang bruddflate. Og når man ødelegger seg og får vondt....og hånden blir blå og hoven....så går man ikke til legen. Neida, man venter noen dager, til det er såpass at det ikke er mulig å knyte skolissene sine. Da går man til legen, som sender en til røntgen, som sier 'huffda, et brudd'

Så gipses og ordnes, men litt sent ute som jeg var så har det grodd mindre enn optimalt rett sammen igjen. Og det er -det- jeg merker når det blir kaldt !

Det forstår jeg nå idag, for jeg har brukt hånda minst like mye som før, om ikke mer, men....det har vært mildere....derfor er vondten myyyye mindre tydelig.

Aha & eureka. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar