Not yet

Dette burde blitt et rolig gjennomtenkt blogg-innlegg, men det blir det ikke. Hodet er ikke med, så jeg burde virkelig heller gått og trent eller lagt meg. Men, siden når gjorde jeg det jeg burde ? Vel, det har jeg vel egentlig aldri gjort....

Jeg er litt ambivalent idag. Klarer ikke helt bestemme meg. På den ene siden så vet jeg veldig godt, men på den annen side. Blir omtrent som når jeg malte litt isted. Tok en vegg, og tenkte litt på ta en til. Men vaklet litt mellom å flytte så mye møbler for å bli ferdig og å leve i totalt kaos. Endte på å ikke flytte møbler ikveld, men jeg -vet- at den egentlige grunnen ikke var at jeg ikke ville leve i kaos....jeg gadd rett og slett ikke male mer. Men, jeg hadde selvinnsikt nok til å se, og innrømme, hvorfor jeg ikke malte mer.

Så egentlig kan jeg bare innrømme at jeg vet. Jeg er ikke ambivalent i det hele tatt. Selvinnsikt er ganske kjipt egentlig.

Det er akkurat det samme med meg og religion. Hvis jeg skal være dønn ærlig så fortjener jeg på ingen måte noen nåde. Ikke det at nåde er fryktelig viktig for meg, en evt tur på en sky med en harpe er liksom ikke heeelt min versjon av herlighet. Men å leve riktig er....vel, kanskje er det ikke, men jeg har overbevist megselv om at det burde være viktig for meg. Men likevel gjør jeg ting som jeg -vet- er feil. Så kommer det vanskeligste av alle spørsmål, hvorfor gjør jeg disse tingene da?

Selvinnsikten min er såvidt stor at jeg vet det og. Jeg er bare ikke klar for å innrømme det høyt enda.

Ikke enda.


shhh.