Lettere sjokkert

Nå har jeg sett noe jeg aldri trodde jeg noengang skulle få se. Jeg var ute og foret kreftcellene mine, altså røyket. Og så får jeg se en eldre dame som står og -koster- hekken sin. Det er ikke tull, hun sto der med en piasavakost og kostet hekken.
Hvorfor ? det aner jeg ikke. Jeg hadde lyst på å løpe ned og spørre, jeg er fryktelig nysgjerrig på hva som kan få en til å koste en hekk. Misforstått utrykket 'feie for egen dør' kanskje...

Og apropos feie for egen dør, apropos ingenting. Fikk meg til å huske en samtale jeg hadde med en venn forrige dagen, om homofili og religion.
Jeg har kommet til en mening om det der med kristendom og sånt. (krig og fred og sånt *tvinne blonde lokker*).
For meg handler det faktisk ikke om å følge regler og lese KlokeBoken og å treffe andre kristne. Det handler om å gjøre godt. Og det handler om å akseptere andre mennesker, som de er.
Jeg trenger ikke like det. Men jeg må akseptere det. At andre er seg selv, på godt og vondt.
Det er ikke enkelt å akseptere andre på den måten. Jeg klarer ikke la være å ønske at andre var annerledes noenganger, og noenganger klarer jeg ikke la være å prøve å endre andre.

Vel. Jeg prøver. Men når jeg slenger meg i penalet så håper jeg at folk vil si "hun var et godt menneske".