Av

Det er det vi er i det lille grønne huset idag. Av.
Hver og en i sin egen lille verden, litt lost og tankefulle. Satt sammen i stillhet. Det er godt å kunne være stille sammen. Å være sammen uten å måtte si noe, å vite at vi -er- sammen, ikke bare oppholder oss i samme rom. Noenganger er man i samme rom, mens andre ganger kan man virkelig føle at man er sammen, selv om man ikke sier noe.

Vi har kost oss også. Det har vi blitt ganske flinke på, skape kvalitetstid sammen uten de helt store sprellene. Det er viktig når man har så altfor lite tid, da må den tiden man har bety noe. Og den gjør jammen det, det er godt å krype sammen i sengen om kvelden og vite at man betyr noe annet enn mat & varme for noen. At noen setter pris på å være sammen med en, uten å si noe.

Vi har selvfølgelig også hatt et par høytflyvende samtaler også, vi ville ikke vært oss om vi ikke hadde det daglig :)
De begynner å bli ganske morsomme ettersom vi lar logikken ligge.
Og, så har jeg lansert ideen om å prøve å lære oss noe nytt hver dag. Det går over all forventning. Å lære ting er gøy og interresant.


Jeg kom på noe annet også, her isted. Fryktelig irriterende. Ting har jo blitt sagt før, andre ting. Og det er ikke såå lenge siden. Jeg ble irritert da og, for det var ihvertfall enighet om å holde tåta om.
Boing! Tenk å ha sånn teflonhjerne. Skulle ikke vært lov. Hadde jeg husket den så hadde dette siste vært unngått. Hrmpf til megselv.