17. november 2009

En start

på dagen kan være mye forskjelling. Alt fra knallbra, til....ja, til slik min var.

Jeg våknet, littebitte kald på snuten. Stakk en liten puselabb forsiktig utenfor dynen og nappet den fort tilbake. Tuktet meg selv opp etter fire minutter, hutret ut i gangen for å oppdage at utgangsdøren var på vid vegg. Brr. Enda godt det ikke var så mange minus ute.
Nå som jeg har overlatt Ulven _min_ til andre så har jeg enda ikke lært meg av uvanen at jeg ikke trenger å låse døren. Jeg mener, hvem trenger å løse døren når man har en slikt vakt liggende i gangen ?

Ingen.

Hun skremte mer enn en selger av gårdsplassen. Tilogmed Ulve-vante som kjente henne rygget sakte ut og lukket døren når hun reiste bust og lagde lave lyder langt inni brystkassa. Savner tryggheten i å ha en Ulv i hus. Kongla gjør rett nok den jobben han skal, men det er nok litt store potespor å fylle for ham når det kommer til vokting av hus og heim. Jeg burde egentlig lete etter en replacement. Ulvens eft. so to speak.

Så, døren hadde glidd opp en eller annen gang i natt, og her var det kjølig.
Da begynner dagen litt mindre bra vil jeg påstå. Enda jeg ikke våknet til sofaen full av vampyrer og...

Lekte sjåfør på morra'n, stakk og handlet kaffe på vei hjem, og klarte å åpne kaffeposen i feil ende. Hrmpf.

Skulle sette på sengetøy til tørk i tørketrommelen, og oppdager at den nok en gang er kranglete med meg. Det som lå der fra igår var ikke tørt, enda den startet med å pipe "ferdig" igår kveld. Tsktsk. Tørketrommelfiksemann må fikses, jeg er lei det tullet der nå.

Jaja, kaffen er klar, tørketrommelen er lokket til å kjøre nogenlunde, har tømt ovnen for aske, og dagens første sigg er tent.

Det kan bare gå oppover herfra. Selv om oppover er slitsomt, jeg som later som jeg trener vet jo det....pussig at nedover bare er bra når man trener og ikke i andre aspekter av livet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar